Tonearter

Spiller vi en tonerekke fra én bestemt note og opp til samme notes oktav, får vi det vi kaller en SKALA . I en slik skala får vi forskjellig størrelse på de enkelte tonene, noen steder blir det en hel tone og noen steder en halv. Dette kaller vi en DIATONISK SKALA. f.eks; C, D, E, E, F, G, A, H, C.

Det finnes også skalaer med bare halve toner,disse kalles KROMATISKE. f.eks;
C, C#, D, D#, E, F, F#, G, G#, A, A#, H, C.

I diatoniske skaler har hver note et eget navn;

 

 

 

 

Disse navnene betyr følgende:

Tonika: Den tonen som gir tonearten navn.
Super-Tonika: Tonen over Tonika.
Mediant: Tonen midt mellom Tonika og Dominant.
Sub-Dominant: Tonen under Dominant.
Dominant: Den tonen som ved siden av Tonika er mest dominerende.
Sub-Mediant: Tonen midt mellom Sub-Dominant og Tonikaoktav.
Ledetone: Tonen som leder opp til Tonikaoktav: Tonen danner skalaens største spenning.
Tonikaoktav: Samme som grunntonen, men en oktav høyere.

Dur skala er ornet etter følgende: C, D, E, F, G, A, H, C.

 

 

 

 

Gjentar man dette, men denne gang fra noten G, blir nødvendig å forandre tonen F til Fiss (F#) å få tonene til å passe.
G, A, H, C, D, E, F#, G.

 

 

 

Er utgangspunktet F, må vi forandre noten H til B (Hb).
F, G, A, Hb, C, D, E, F.

 

 

 

Tonearter får sitt navn etter grunntone, altså den tonen skala begynne på.
Når man skriver musikk, plasseres toneartens fortegn bak nøkkelen. På denne måten slipper man å skrive fortegn hver gang en slik tone forekommer i tonene.

Her følger en fullstendig oversikt over alle tonearter i dur:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mollskalaen er ordnet etter et annet mønster enn durskalaen når det gjelder hele og halve toner. Dette gir mollskalaenen helt annen karakter. Det er likevel en viss forbindelse mellom moll og dur. Alle durskalaer har nemlig det vi kaller parallell mollskala. Dette betyr en mollskala med samme fortegn som duskalaen.
Durskalaens parallelle mollskala finner vi en og halv tone under durskalaens grunntone.C-durs parallelle mollskala blir altså a-moll. C-dur har ingen fortegn, det får heller ikke a-moll.

a-moll A, H, C, D, E, F, G, A

 

 

 

 

Vi har imidlertid to varianter av mollskalaen:
Harmonisk mollskala og Melodisk mollskala.

Harmonisk a-moll I denne skalaen blir 7. note hevet med en halv tone, når man spiller bode oppover og nedover.
A, H, C, D, E, F, G#, A

 

 

 

 

Melodisk a-moll I denne skalaen blir 6. og 7. note hevet med en halv tone, når man spiller oppover, mens de samme notene senkes med en halv tone, når man spiller nedover.
A, H, C, D, E, F#, G#, A